Godt nyttår?

Vi har akkurat startet på ett nytt år, og for mange er det «nytt år – nye muligheter» som er fremst i pannen. De dårlige vanene fra i fjor skal endelig tas ved hornene, og nye tanker og vaner skal få fotfeste. Noen klarer å holde på dette, men det er de færreste. Tar man for eksempel det mest vanlige forsettet «Å bedre fysisk helse», viser statistikken at omtrent 80% faller fra allerede 19. januar hos den største trenings-appen, Strava. Så ikke lenge etter at de fleste har pakket bort jula er man tilbake i vante spor.

Og når man ser på jula er jo den kanskje akkurat derfor mange tenker at «å bedre fysisk helse» er et viktig nyttårsforsett. Etter en hel uke med høyt inntak av tung mat og alkohol er det nok mye dårlig samvittighet som legger grunnlag for de tankene. Jula er også en pålagt tid for å samle familie, ha store forventninger til både sosiale og økonomiske utskeielser. Med fridager blir det også mer tid sammen med de nærmeste. Dette er en tid som veldig mange gleder seg til. Men det er også mange som gruer seg. Denne miksen kan for noen være en vanskelig cocktail. Der hvor det kanskje før har vært uavklarte gnisninger i parforholdet, forsterkes ofte dette i tider med økt stress.

Stresset kan komme av mange faktorer. Noen av de har jeg allerede nevnt her, men det kan også være at leppestiften på skjortekraven til mannen etter julebordet har blitt til uavklarte spørsmål? Eller kanskje påstandene ble stilt etter litt for mye akevitt og endte i en uavklart krangel? Jula blir for mange da en målestokk for å se om parforholdet tåler det trykket som jula kan gi, og tenker da «nytt år – nye muligheter» også i forhold til samliv. Mange par med barn holder også sammen i jula og venter til nyåret på grunn av barna. Men er det bedre for barna at foreldre skiller seg i januar enn i desember?

Skilsmisse kan for noen være en god løsning. Ubearbeidet høykonflikt mellom par er sjelden positivt for noen parter. Men i følge forskning er det omtrent 70 prosent av norske skilsmisser som forløper uten særlig konflikt. Så hvorfor skiller de seg da? Min påstand er nok at ordet «uavklart» vil ta stor plass i hverdagen etter hvert som det dukker oftere og oftere opp. Og er noe uavklart kan det fort skygge over det som er positivt. Er det da mangelen på avklaring som gjør at skilsmisse føles som eneste utvei?

Som parterapeut erfarer jeg at de parene som klarer å avklare spørsmål, store som små, både skaper og ser mer av det positive i parforholdet. Det høres kanskje åpenbart ut, men mange par blir overrasket når uavklarte tema kommer på bordet, og ikke minst lettet når de klarer å snakke seg gjennom disse på en god måte. Det er ikke til å stikke under en stol, at mistanker, kjipe følelser eller vonde spørsmål ikke alltid er enkle å ta opp. Samtidig vet jeg at slike uavklarte tema snarere kan forsterkes av en høytid som julen.

«Er det håp, eller er det for sent?» er et ofte spørsmål som dukker opp. Jeg har ikke noe fasit på det. Men gjennom god kommunikasjon så blir det ofte gode løsninger uansett hva utfallet er. Og «god kommunikasjon» er nettopp en fane som bør heises høyere. Avklare forventninger i forkant. Avklare situasjoner som kan, eller har, oppstått. Avklare de reglene som gjelder for nettopp deres parforhold og samliv. Får man til dette vil det være store steg i retning av «god kommunikasjon». Store steg i retningen av et bedre samliv. Store steg i retning av å unngå skilsmisse, med alt det tunge det drar med seg.

Og kanskje starten på ett nytt godt nyttår.