«Kan du ikke legge bort den ¤%&/# mobilen!» er en setning som runger i ganske mange hjem er min påstand. Det er i hvert fall en setning som dukker opp med jevne mellomrom i ulike former hos oss. Oftest rettes den mot ungdommene, som med halvveis tilstedeværelse og ett øye på mobilen og det andre flakkende, når de hverdagslige tingene skal avklares. Da gjerne med et bryskt svar, fra de «unge voksne» som de prøver å kalle seg, i retning av noe som at vi ikke forstår, eller at ting er annerledes nå enn fra juratiden som de tror jeg vokste opp i.
Og det er her jeg syns det blir komplisert. For det stemmer at det var annerledes da jeg vokste opp. Vi snakket med hverandre, evt ringte på hustelefonen til noen for å avtale og møtes. Men kun etter kl 17. Før kl 17 kostet det en halv husholdning å ringe mer en 10 sekunder. Og så møttes vi. Fysisk. Eller «hang» som de unge voksne kaller det nå. Var den en som det kriblet litt ekstra i magen når vi møttes, ble det ofte avtalt møte bakenfor ungdomsklubben, med ett lite kyss for å avklare om det var noe match. Lite viste vi da at utveksling av kyss og spytt også er med å bestemme om vi er «kompatible» med den vi snek oss ut og kysset, som forsker og psykolog Rafael Wlodarski så godt skriver om i studiet «What’s in a Kiss?». Og for mange er det mange utprøvinger som skal gjøres, på godt og vondt, før kriblingen går over i en gjensidig og fin forelskelse.
Nå er det mindre av sniking i busker og småkleine øyeblikk, som når den ene holder munnen åpen for et realt tungekyss, mens den andre har sussemunn for en prøvende første suss, og disse møtes med øynene igjen, som vi lærte gjennom populærkulturen. Dette bekymrer meg. Både som parterapeut og sexolog, men også som far og mann. Nå har jeg vært sammen med min kone i over 20 år, og det var lite som het Tinder, Bumble, Grindr eller noen andre «sosiale» apper som lover både drømmer og innertiere på løpende bånd. Vi møttes, kysset og var visst kompatible. Det fantes ikke engang smarttelefoner. Til nøds noen dumme. Misforstå meg rett. Teknologiens revolusjon står jeg nesten fremst på barrikadene og kjemper for dens videre utvikling. Men som alternativ til relasjoner til hverandre? Litt mer skeptisk der ja.
Hvis vi skal ta det positive med skjermer, som fellesbetegnelse for dingser som gjør oss «smartere», er det så klart mange fordeler med dem, også sett i ett parforholdsståsted. Skjermen kan være et nyttig verktøy for å holde kontakten med hverandre, selv når man er fysisk adskilt. Den gjør det enkelt å sende meldinger og dele bilder og videoer med hverandre, noe som kan bidra til å føle, og opprettholde en nærmere tilknytning til partneren din. Skjermen kan også være en måte å få tilgang til felles interesser, som å se en film eller tv-serie sammen, selv om man ikke er i samme rom.
I tillegg kan skjermen også være nyttig for å planlegge og organisere felles aktiviteter og oppgaver. For eksempel kan man bruke en kalender-app for å planlegge datoer eller en oppgave-app for å dele ansvaret for hjemlige oppgaver. Det er en lettelse for mange par at hverdagsutfordringer, som mathandling eller praktiske gjøremål, kan gjøres i fellesskap over en skjerm.
Men. En utfordring med skjermen i parforholdet er for de fleste tilfeller mangel på tilstedeværelse. Der man normalt ville vært i samspill om noe som skjer, er det plutselig en forstyrrende tredjepart med i rommet. Øyekontakt, kroppsspråk, nonverbal kommunikasjon brytes ofte av ting som «bare skal sjekkes kort», eller «skal bare svare på denne kjapt». Det blir litt som å sitte i en samtale med partneren din, hvor det plutselig kommer inn en person til som man bare må svare. En gang er nok greit, to også. Men når dette skjer veldig ofte blir det vanskelig å holde det fokuset som et partnerskap trenger for tilknytning. Forsker James A. Roberts, Ph.D har publisert en studie hvor dette fenomenet blir kalt Phubbing. Ordet står for «partner phone skubbing» og er når en person til stadig sjekker telefonen, plasserer telefonen tydelig innenfor synsfeltet eller holder telefonen i hånda samtidig som personen er sammen med partneren. Det generelle funnet er at mange antar at det ikke er så farlig, samtidig som den andre partneren generelt blir mindre fornøyd i parforholdet.
Erfaringen fra de yngre parene vi snakker med er også som kan bekymre. Flere unge synes det er lettere å være seksuelle sammen over skjermen enn fysisk. Påvirkningen fra de litt mørkere sidene på internett gjør mange seksuelt usikre, og stadig flere kjenner på utilstrekkelighet og prestasjonsangst når seksualundervisningen gjøres alene på ungdomsrommet, i troen på at fasiten ligger på PornHub. Det blir som å se på «Fast and the Furious» som kjøreopplæring. Kan hende det bare er meg, men har til gode å måtte kjøre sidelengs i 200 km/t mellom motgående trafikk i sentrum. Men som sagt, det kan hende det bare er meg.
Og apropos digital sex. Tamagotchi var et digitalt «barn» på slutten av 90 tallet, men det var nok ikke denne trenden vår den tidligere statsministeren tenkte på da hun oppfordret oss til å lage flere barn i sin nyttårstale for noen år siden. Ettersom snittlevealderen på Tamagotchi var 12 dager, var det nok antakeligvis å lage flere menneskelige barn Erna Solberg tenkte på da hun spilte Pokemon-Go i stortingssalen.
I parforholdet så må vi ikke glemme at det viktigste er kommunikasjon, tillit og empati. Selv om skjermen kan være et verktøy for å øke kommunikasjonen, og muligheten for å være sammen når vi er adskilt, er det viktig å ikke la den erstatte direkte interaksjon, og empatisk forståelse. Det er viktig å balansere skjermbruken med fysisk tilstedeværelse og skape kvalitetstid sammen. Dersom kvalitetstid sammen for dere er å sitte i samme rom med hver sin skjerm så er det fint. Utfordringen er at mange sier at det ikke er det over lengre tid.
Så dette er ikke en pekefinger, dette er ikke en anti-skjermkampanje. Men det er et lite varsko fra en med erfaring fra terapirommet som ser par som mister samholdet, eller som ønsker tettere bånd i det virkelige livet og ikke det digitale. Se hverandre i øynene, vær oppmerksom på kroppsspråket og de tingene partneren din ikke sier. Og legg bort den ¤%&/# mobilen.
I hvert fall av og til for å være fysisk sammen med den partneren du har valgt å leve livet sammen med.