Har du noen gang blitt invitert på lapskaus, og det du får er en ubestemmelig smørje som overhodet ikke svarer til det du forventet?
Du skjønner at det er lapskaus, men alle ingrediensene er klint sammen, og du aner ikke hva som smaker hva. Det eneste du kjenner er saltsmaken.
Jeg møter ulike par i terapirommet hver uke, stort sett med uro rundt eget parforhold. Hvorfor klarer vi ikke å snakke godt sammen? Elsker hen meg ikke lenger?
Hva vil skje om vi går fra hverandre? Store, vanskelig spørsmål. Økonomi og ivaretakelse av barn er tema som gir rom for bekymring.
Drømmer er i ferd med å bli knust, og livet blir med ett uforutsigbart og utrygt. Motivasjonen for å ta tak i forholdet kan svinge med dagsformen, og det er dessverre sjelden at trua på forholdets fremtid er lik for begge parter. What to do?
Det er stadig flere som oppsøker parterapeut, og det gjør meg glad. Mannen er gjerne initiativtakeren, og dette er det verdt å merke seg. I en heteronormativ forestilling sies det at mannen tidligere ble dratt etter øra til terapeuten, hvor han opplevde hele greia som lite nyttig.
Det har kanskje blitt sett på som lite maskulint å trenge hjelp? Noe litt pinglete og uselvstendig? Inntrykket mitt er at dette er i endring. Jeg opplever at det gjerne er mannen som tar opp telefonen og ringer. Han tar altså ansvar for både seg sjøl, partneren og eventuelle barn.
Et brudd kan være den beste løsningen, selv om det er smertefullt. Prosessen bør imidlertid være så ryddig som mulig, og her kan terapeuten bidra. Et par opplever sjelden et brudd synkront, selv om de i utgangspunktet er enige om å slå opp.
Tidspunktet for når det skjer, antall tårer som gråtes eller hvordan de rigger den nye hverdagen, ser de gjerne ulikt på. Og det gjør vondt. Mange sliter med å uttrykke følelser og å løse konflikter på en konstruktiv måte, og en viktig del av terapeutrollen er å oversette og forklare.
Det er ikke jeg som eier følgende uttrykk, men jeg har like fullt tatt det til meg: «Vi parterapeuter skal bidra til å gjøre det ubegripelige mer begripelig, og det uhåndterlige mer håndterlig».
De ser på hverandre med store øyne og kan uttrykke «Er det dette du alltid har mast om?» eller «Var det bare dette du trengte? Jeg trodde det var så mye mer.»
På spørsmålet om parterapi nytter er svaret ja! Forskning viser at over 60 % som går i parterapi opplever endring og bedring på flere områder, blant annet bedre arbeidsfungering, bedre sexliv, mindre depresjon og mindre angst.
I tillegg viser det seg å være til god hjelp for barna. Parterapi er med andre ord hjelpsomt for langt mer enn å bare redde ekteskap fra skilsmisse.
Og helt til slutt – lapskaus kan altså være skikkelig godt, med riktige ingredienser. Velkommen!
Også publisert i debatt 24.3.2023 i Hamar Arbeiderblad